Det var i 1998 at Direksjonen mente TVB trengte en logo for profilere Selskabet. Et mediebyrå ble engasjert for å finnet et passende symbol og kom met en skisse av en benk som de mente passet som symbol for TBV. Forslaget ble vraket og Direksjonens sekretær Gunnar Flikke fikk ansvaret for å komme med et annet forslag. Han kontaktet sin venn Axel Christophersen som var direktør ved Museet og hadde blant annet ansvaret for Middelaldermuseet, som hadde utstilt den eldste treskulturen som er funnet i Trondheim. Den var kjent som ” Den smilende viking” eller ”Den første trønder”. Christophersen og Flikke var enige om at dette var et passende symbol for TBV. Det ble laget en tegning som ble brukt på brev ark og i annonser. Gullsmed Møller lage et sølvmerke som fortsatt selges og billedkunstneren Erlend Leidal fikk i oppdrag å lage en forstørret versjon som er benyttet ved utdeling av Selskabets pris. Leirdal har laget en original treskulptur til hver prisvinner. Nedenfor følger historien om hvordan «Den smilende viking» ble funnet og hva den opprinnelig har vært brukt til:
I årene 1972-1973 ble det gjennomført en større arkeologisk undersøkelse i Erling Skakkes gt.1 der Adresseavisens gamle gård nå står. Etter hvert kom arkeologene ned i noe av den eldste bebyggelsen i byen, i noe som senere er tolket som de midtre eller bakre arealene av to langsmale eiendommer med verksteder, lagerbygninger og andre økonomibygninger. Trefiguren ble funnet i et tykt lag av hoggspon, mose og annet avfall som er blitt overs etter byggeaktivitet, dyrefôr og matrester. Slike lag gir gode bevaringsforhold for alt organisk materiale, og det gjaldt også trefiguren som dukke frem av jorda denne varme sommerdagen i 1972. Laget kan (dog noe usikkert) knyttes til noe som kan ha vært en lagerbygning på stolper som lå på sørsiden av en trang bakgård som har endt opp i noen store avfallsbinger og latriner. Trefiguren er etter all sannsynlighet kastet sammen med annet avfall fra den daglige virksomheten som har funnet veien under bygningen. Hvorfor er den kastet? Et lite hull i undersiden av figuren og en fint avrundet bakkant viser at den har vært festet til en større, sammensatt gjenstand, og mot en avrundet stang eller stolpe. En grunn til at figuren ble kastet kan være at den ikke lenger kunne festes til denne gjenstanden. Hva kan det ha vært for en gjenstand? Muligheten er flere men det er ikke urimelig å tro at figuren har prydet et møbel, nærmere bestemt en sk. stolpestol. Den mest kjente av denne typen stoler er Blakarstolen fra Vågå, datert til ca 1200 (se foto). Slike stoler kan ha figurutskjæringer både på armlene og på ryggen, samtidig som de kan ha fint utskårne sider og ben. Det var nok bare den sosiale overklassen i by og på landet som kunne eie slike prakteksemplarer av sittemøbler.
Trondheim Bys Vel sin logo er av åpenbare grunner kalt «den smilende viking» fordi den bredt smilende mannsfiguren bærer en hodebekledning som ligner svært på en type hjelm mange forbinder med vikinger. Våpenhistorikere kaller slike hjelmer konisk eller normannisk hjelm. De ble riktig nok brukt av vikinger på 900- og 1000-tallet, men på den tiden hadde slike hjelmer en nesebeskytter som forsvant i løpet av tidlig middelalder. Hjelmen på vår trefigur ser ikke ut til å være utstyrt med nesebeskytter, derfor må vi tro at trefiguren nok ikke fremstiller en ekte viking, men er yngre. Ut fra funnomstendighetene har arkeologene datert den til å være fra 1100-tallet.
Smile gjør den i alle fall, men det bringer oss ikke nærmere hvem den smilende hjelmkledte mannsfiguren er ment å fremstille. Den kan nemlig godt være hentet fra en av samtidens fortellinger, sanger eller dikt. Uansett, «den smilende viking» er blant de eldste figurfremstillingene vi kjenner fra bygrunnen og er en verdig representant for byens eldste innbyggere.
Axel Christophersen Gunnar Flikke
Stolpestol fra Blakar, Gudbrandsdalen, datert til ca. 1200. Kilde: https://hoveloghage.wordpress.com/2014/05/06/middelalderens-stolpestol/
- Horst Appuhn. Beitrage zur Geschichte des Herrschersitzes im Mittelalter I. Teil: Gedrechselte Sitze.
- W. Karlson. Studier i Sveriges medeltida möbelkonst.
- Hof van Cyrene – wonen aan de Schie. Bochtafsnijding Delftse Schie, gemeente Schiedam. Rapport 3617. edited by J. Loopik. ISSN 1875-1067.
